Jeg har tenkt veldig lenge og veeeeldig mye på greia med "riding" når vi omgås hester. Debattene i hestemiljø går ofte på hvordan man skal ri, og ikke OM, for det er en selvfølge at man kan sette seg på en hest når det passer seg sånn og straffe den hvis den ikke gidder å gjøre sånn vi så en annen hest gjøre på youtube dagen før. Før jeg lærte at hester var levende, og ikke bare noe man ønsket seg under juletreet med tråd rundt og som man deretter kunne kjøpe tilbehør til på Skoies, fikk jeg dårlig samvittighet hvis jeg ikke rei hesten hver dag. Og det var godt ment, for jeg hadde lært at det var det en hest trengte. Mat, vann og en på ryggen sin som kunne dra den litt i munn med metall. Hesten burde bli bedre i dressur eller sprang eller whatever,
SPESIELT de hestene som "hadde potensiale". Det var dyreplageri å la en hest som hadde potensiale i sprang, gå på turer i skogen istedet. For et bortkastet talent, stakkars stakkars STAKKARS hest.
Etter et par år hos verden smarteste dame, også kalt Anne, har jeg vokst 500 år i den hjernehalvdelen der hestekunnskap bor og forstår at hesten ikke dør om den får leke med hestekompisene sine istedet for å gå i ring på en bane. Jeg har også lært at hester er mye kulere enn en sykkel med pels, og at de har like mye å si i vårt forhold til dem som det vi har, selv om vi oppfører oss som vi var født til å bestemme over alt som ikke kan snakke. Jeg gulper opp havregrøten når jeg tenker på hvordan jeg lærte å omgås hester som liten, og hvordan disse metodene er så beskyttet at det fortsatt er tvang og straff som læres til 13 år gamle jenter som vil bli kjent med hester, eller "begynne på riding" som det kalles å møte en hest for første gang.
Hestene blir mer menneskeliggjort enn noe annet dyr virker det som, vi setter den inn om natten og låser døra, vi kler på den, vi gir den sko, vi gir den faste måltider. I tillegg setter vi oss oppå den og plager den for applaus eller moro skyld. Og det tragiske er at ABSOLUTT ALT dette er det motsatte av hvordan den lever i det fri. Det virker som vi har glemt at det er en hest. At det er så gøy å kjøpe nytt utstyr at vi finner på masse unnskyldninger for å fortsette med det. Jeg tror de aller fleste som kjenner en hest, elsker den, og oppriktig tror de gjør det riktige, fordi de blir lært det. Jeg lærte det, og jeg trodde det, og jeg gledet meg til å vise hesten det nye dekkenet hans, og følte meg snill når jeg salte på, "eeeheeendelig skal du få løpe i sirkel alene oppe i den store hallen, gutten min".
Det er lenge siden jeg kastet sko, dekken, bitt, pisk og til og med sal, men jeg har allikevel fortsett å ri på hestene, uten smertefullt utstyr. Men så har jeg tenkt om jeg burde gjøre det i det hele tatt? Hvis man skal være hestens venn istedet for eier, hvis man skal forstå at de har et eget liv og ikke ble født for meg og mine fritidsproblemer - burde man SITTE OPPÅ DEN? Og de som har hest og leser dette nå, tenker: "OMG, nå må du gi deg.." ..Men bare tenk på det..Hvis vi ikke hadde hatt tradisjon for riding gjennom tusener av år, hvor sykt er det egentlig ikke å klatre opp på et annet dyr og si:
"Gjør dette hvis ikke slår jeg deg, eller sparker deg i siden hvis jeg er snill og ikke driver med slåing?" Hadde jeg satt meg på et rådyr og pisket det over et hinder, eller puttet en kvist i munnen på den og dratt, ville du sagt: Oi, se så flott den går i form!
Kanskje?
Hva med en stor hund som kunne båret et barn? Si en st bernardshund med en toåring på ryggen, som sparket den i siden og dro den i kjeften, skremte den med pisken rundt og rundt på en bane mens en trener ropte: Braaaaa, sånn ja!
Ville du reagert?
Vi har blitt så vant til det.. Det er så godtatt at det er skremmende. Alle vet at bittet gjør vondt, det er jo derfor vi har det, men hvorfor i huleste skal man gjøre det mot et dyr? Bitt er tidligere blitt brukt som torturredskap på mennesker, men selges på alle hestebutikker til å brukes på hester. Pisker selges også til en hundrelapp, med glitterhåndtak og rosafarge. COME ON GIRLS! (and boys..)
Men jeg tror også hester trenger utfordringer, de trenger å utforske nye steder, de trenger stimuli i og med at de står på samme sted utendørs veldig lenge. Det er mange måter å gjøre dette på uten å måtte ri, man kan leke med pilatesball, man kan leke og løpe og gå turer til fots. Men for å være ærlig så orker jeg ikke å gå to timers turer, jeg har ikke energi til å bygge muskler på en hest når mine måtte blitt bodybuilderstore før hans ville synes i det hele tatt. Jeg har en overvektig hest nå for tiden, en hest som ikke burde være overvektig på grunn av tidligere forfangenhet, men som samtidig MÅ stå på fri tilgang fòr på grunn av flere omstendigheter. Og jeg må bare si at jeg ligger besvimt i en grøft før han har forbrent et gram av det han har spist. Så da er min foreløpige løsning å ri.. Jeg snakket om riding med en veldig klok hestedame for et par uker siden,
som sa at hun rir hestene for deres skyld og ikke for sin egen. Og det er min foreløpige konklusjon etter laaang tid med tenking, prøving og feiling.
Jeg rir begge hestene, for deres skyld, for at de skal få oppleve nye steder, at de skal få bevegd seg mer enn jeg klarer/gidder til fots. Og jeg rir sjeldent i skritt, jeg mener LITT greier vi mennesker å gå også. Jeg sitter på hvis vi skal løpe opp en bakke, eller i ti minutter og så går jeg av. Og det er jo selvfølgelig kjempegøy, jeg skal ikke si at jeg tvinger meg selv til å ri, og bare "ooofrer tv-tiden min for hestene", for det er en helt fantastisk opplevelse å ri. Men man kan ikke kreve at man skal få lov å sitte på hesten, alltid, når som helst, når man vil, fordi man betaler stall-leia. For det krever to for å ri, deg og hesten, og ikke bare deg. Så drit i alt du ble fortalt av ridelæreren når du gikk på rideskole- du er IKKE et dårlig hestemenneske om du hører på hva hesten vil. Hester lider IKKE om den får gå i skogen istedet for dressur i en ridehall slik den var avlet til. Hvis hesten ikke går framover, lærte du sikkert av ridelæreren at den testet deg, eller at den var lat, men det kan faktisk hende at hesten ikke er asshole og faktisk har vondt eller ikke har lyst fordi dere drar fra hele hesteflokken.
Så vær så snill, alle dere som er glad i hester, slutt å være et rompehull med rosa glitterpisk, KOS deg med hesten, hør på den, vær en venn, og drit i hva ridelæreren lærte deg, for hun/han lærte det av en som lærte det av en som hadde lært det av en gammel alien sendt fra en planet hvor hester er mordere og må fengsles og tvangsdresseres.
Overogut.
